FROMAGERIE

Gjennom vidunderkommunikasjonskanalen facebook fikk jeg nyss i at en gammel venn drev salg av prima ost over disk oppe på Majorstua. Jeg liker ost, Hanna liker ost. Hanna tok med seg kamera, jeg blokken, denne sjappa måtte vi dokumentere for folket!

Vi kom dit lovlig sent, ti minutter før stengetid, men Yngve tok seg tid til å vise frem og fortelle litt om denne ostebedriften som lyder et så apetittvekkende navn som, FROMAGERIE. Det høres ut som en fabrikk i Willy Wonka-gata, hvor det i stedet for sjokolade produseres de beste ostene i hele verden. Det produseres imidlertid ikke ost på Fromagerie, men de tar inn de beste ostene fra ymse gardsbruk rundt om i landet, og selvfølgelig fra all verdens osterepublikker som Frankrike, Sveits, Italia osv. I tillegg kan de by på godt kjøtt, hjemmelaget pasta, oljer, vineddiker, tapasretter, og det de kaller verdens beste sjokolade, Michel Cluizel. En gourtmetforretning med andre ord.
Selv om jeg er veggis, var jeg interessert i å vite litt om dette kjøttet. For det er jo selvfølgelig high class kjøtt fra en kalv eller en sau som har levd luksuslivet på et økologisk gårdsbruk. Men hva skiller dette kjøttet fra Gildekjøttet?
For det første er dette dyr som er blitt slaktet på gammelmåten, det vil si at de ikke er blitt utsatt for stress før dødsstøtet. Stressa dyr = seigt kjøtt. For at kjøttet skal bli godt og mørt, skal det helst henge i 21 dager. På de dagene taper kjøttet naturlig nok mye vann, og kiloprisen blir mindre. De store slakteriene vil selvfølgelig få dette kjøttet fortest mulig ut i butikkene så de får best pris for det. Det vil si at kjøttkonsumistene som handler juleribba fra Gilde betaler for seigt kjøtt, en stor prosentandel vann og de støtter middelmådig dyrehold. Moralen er altså, skal du spise kjøtt så skal du kjøpe det hos Fromagerie eller et annet utsalgssted som fører godt kjøtt!
Men det var jo i utgangspunktet ostene vi kom for, og for oss som foretrekker Jarlsberg til alt, og fortsatt drikker rødvin til ost og kjeks hadde et og annet å lære. Når det kommer til Jarlsberg kommer jeg imidlertid aldri til å ditche folkefavoritten fra kjøkkenet mitt. Jeg digger den, til alt! Yngve kunne ikke si oss i mot. På Fromagerie fører de til og med en Jarlsberg som er blitt lagret i 16 måneder, og det skulle vel ikke være å forakte? Men til pizzaen foretrekker altså vår osteekspert en helt annen topping enn Jarlsberg alene. Sjekk nederst på siden for hans pizzaoppskrift.
Når det kommer til vin og ost, fikk vi nyheten om at rødvin og ost har slått opp for lengst. Ja, de har faktisk aldri funka sammen. Tyngden i henholdsvis osten og rødvinen ødelegger for hverandre, så nå er det hvitvin og ost som gjelder, for alltid! Gjerne en chardonnay. Til Stiltonost kunne han imidlertid anbefale portvin og pepperkaker!! Mmmhmmm! Det må jo være det ultimate førjulsdigget?!

For mer info, sjekk de ut på facebook, FROMAGERIE.

Pizza a lá Yngve
Her følger Yngves prinsipper for en ekte og god italiensk pizza.

For å lage en god pizza bianco trenger du italiensk semolinamel(event. tipo 00) som gir en god struktur og smak på deigen. Ellers litt gjær, litt salt og vann. Deigen MÅ eltes i minst 8 min. hev i min 1 time, helst over natten.
Til fyllet: sauter løk med litt salt, sukker og pepper til gyllen. Rist skiver av chorizo/spekeskinke i stekeovnen. Kjevle ut deigen supertynt i passe emner, prikk deigen med en gaffel og forstek i pizzadrops eller steinplate i vanlig komfyr på max temperatur i ca. 1 min. Smør creme fraiche utover bunnen, ha på litt ost (cheddar/mozarella/jarlsberg/comte), løken og flak opp choritzoen. Stek pizzaen til den er gyllen. Topp med revet parmeggiano, ruccola og evt litt chiliolje. Enjoy!

Pizzadrops: Fåes kjøpt på kjøkkenbutikker (min er en billig fra obh nordica) fra 300-600 kr. Er utstyrt med steinplate i bunnen og lokk med varmeelement. Dette gir en veldig høy varme slik at bunnen blir sprø og at den kun tar 3 min å steke selve pizzaen. Hvis man forbereder alt på forhånd (mise-en place) og har noen forstekte bunner i fryseren fra forrige gang går det faktisk fortere å lage denne enn å varme en Grandiosa i ovn. Og for en forskjell....

FOTO: HANNA BORGE

Oslo, Majorstua, Valkyriegate 9, FROMAGERIE

Hurrakake til bror

Bror fylte år og kake var et must. Han er en kakemons uten sidestykke og daimkake er hans favoritt. Jeg er egentlig ikke noe til kakebaker, men etter at jeg innså at sunnhetsprinsipper og kakebaking er uforenlig lyktes jeg å tilfredsstille de søthungrige. Jeg bestemte meg for å slå på stortromma og lage den største, saftigste og fineste kaka jeg kunne finne, med utgangspunktet det enkle er ALLTID det beste. På google var det et hav av oppskrifter å velge mellom, men valget mitt falt på ”Kanongod sjokoladekake”. Jeg klarte imidlertid ikke å styre meg for å gjøre en liten vri på verket. Kaken skulle jo strengt tatt ikke være en ren rip off, men med den umiskjennelige Ivana-signaturen. Derfor bytta jeg ut meierismør med Nutana Plantemargarin, og sukker med rårørsukker. Nutana fordi det er fritt for transfettsyrer, og rårørsukker fordi det er bittelitt sunnere enn hvitt sukker.

Bunn
6 egg (Bruk økologiske, så er du sikker på at verpehøna har hatt optimale forhold)
200 g rårørsukker

Piskes til eggedosis. Jeg brukte en gammel håndmikser fra 70-tallet, var tålmodig og vispet til dosisen var så stiv at jeg kunne skrive OLE i den. Det er nemlig trikset sier mamma. En fordel om du slipper å bruke håndmikser, du må regne med å vispe i ca 20 min til den er klar.

125 g mørk kokesjokolade
3 ss Nutana Plantemargarin
120 g hvetemel
1 ss kakao
2 ts bakepulver

Bland det tørre før du vender det sammen med sjokoladeblandingen i eggedosisen. Her må du ta det lungt med vispen. Det skal visstnok vendes forsiktig så eggedosisen ikke blir ødelagt.
Stek på 175 grader i 45 minutter.

Fyll
120 g Nutana Plantemargarin
100 g lys kokesjokolade
100 g mørk kokesjokolade

Smeltes i vannbad. Framskynd smelteprosessen ved å røre med gaffel innimellom.

2 egg
400 g melis
Vendes i sjokoladeblandingen.

Pynt etter ønske og behov. Jeg gikk for Non Stop. En klassiker som aldri slår feil. Kaken så ut som et kunstverk, og jeg våget å invitere vår gamle barndomsvenn, og kakemonsterspesialist Cecilie over på en smaksprøve. Og med en liten skvett heimlaga solbærlikør innabords lød dommen:
”Den var helt fantastisk, åh jeg tar et stykke til jeg.” ”Jeg setter igjen fatet mitt jeg så har jeg en unnskyldning for å komme på kake igjen”
Barndomsvenn, kakemonsterspesialist OG kunstner Cecilie Bjørgås Jordheim
”Mmm. Beste kaken jeg noensinne har smakt! Går daimkaka en høy gang!”
Bursdagsbarn og huseier John Erik Hammerstrøm

To sandwicher og en dæsj nestekjærlighet

Så sant jeg er tilregnelig, skal jeg gjøre mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg. – Platon (427-347 f.Kr)

På facebook….
Ivana
kommer snaart. Skal jeg ta med noe til deg? Kaffe? Snask?
4:30pmHanne
kaffe kanskje?
det hørtes digg ut
4:30pmIvana
jess.
Svart?
4:30pmHanne
kan du kjøpe med et brød på veien for meg også? hakke spist ennå
4:32pmIvana
jess
Duuh. Jeg kan mekke en blings for deg og ta med opp da

Hanne var i hangoverens jerngrep i dag, men butikkjobben på Supermarked Moskva kalte. Jeg viste henne min nestekjærlighet og gjorde for henne som jeg ville andre skulle gjort for meg: mekket henne et par deilige heimlaga sandwicher i pur Hanne-style, kjøpte en dagens kaffe fra Kaffebrenneriet, og poppet innom med det. Da kjøtt, ost og saus er Hannes hellige treenighet i matveien, valgte jeg å basere sandwichene på det behovet. Så jeg fant frem det jeg hadde av pålegg og stæsj som kunne tenkes å ha appell til Hannes gane. Jeg fant et halvfullt glass med majo, raspet et hvitløksfedd og hadde i, skvisa i litt limesaft og en liiiten dæsj sterk sennep. Dette smurte jeg på både bunnskiva og toppskiva. På den ene smurte jeg leverpostei og la på noen sylteagurker. Den andre fikk en tjukk skive kokt skinke og fire skiver Jarlsbergost. Voila! Jenta ble fornøyd, tilfreds og god og mett, og fikk det nødvendige overskudd til å ekspedere dagens kunder.

Oslo, St.Hanshaugen, Bjerregårdsgate 5, Supermarked Moskva

Hummus

Denne oppskriften fikk jeg på Café Salonen i København for et par år siden. Jeg gikk bananas og spiste hummus til alt! Siden den gang har jeg sluttet å følge oppskriften, lært meg hummusprinsippet og tilsatt stæsj etter eget ønske. Dét kan du også gjøre, men først må du prøve denne!
Du tar:
3-4 cherrytomater og hakker
1 hvitløksfedd (finhakket)
Kjøres i blender til det er blandet og tilsetter:
1 boks kikerter (avrent og skylt)
1 dæsj soyasaus (en dæsj er ca en spiseskje på øyemål)
1 dæsj goood olivenolje (jeg bruker Luque fra Røtter)
1-2 spiseskjeer tahini (et must, du kan kutte ut alt annet, men tahini må med)
En liten neve hakket frisk koriander
En dæsj sitronsaft
Litt salt etter ønske, men om du bruker soyssaus er ikke det nødvendig.
Så er det bare å kjøre blenderen til du har en glatt og fin puré. Jevn ut med litt olje om du synes den er for tørr.
Perfekt til sandwich, men funker også bra som middag, til f.eks salat og litt pasta.
Som en ekstra bonus er det verdt å tilføye at kikerter er rene dynamitt-Harry når det kommer til helsegevinst. I tillegg til å være stappet med fiber, protein, kalium og jern sørger de for å gi deg et stabilt blodsukker, bedre forbrenning og bedre fordøyelse. Mett blir du attpåtil. Og hva er det? Jo, det er bra.
Sitter du på mer fine fakta om denne erten? Post det i kommentarfeltet da du.

Lunsj med Phosuppespesialisten

Med et lengre Vietnam-opphold på cv´n kan Benni lett skilte med doktorgrad i phosuppe. Så da vi havnet på en av de hundretalls Vietnamesiske restaurantene som finnes i Berlin viste hun ingen nåde mot kjøkkenet. Phosuppen skulle til pers. Jeg har aldri hørt om phosuppe, så Benni forklarte mens vi ventet på maten.
Pho er en vietnamesisk suppe. Viktigst av alt er kraften, der merker man veldig forskjell om det er terning eller tre dager på komfyren. Så skal nudlene ikke være en eneste vase og gjerne hjemmelaget, men det tviler jeg på at det er så veldig mange som gjør. Kjøttet eller sjømaten skal ikke være ferdigkokt før man putter det i suppa, slik at det blir overkokt, gummiaktig og jævlig. Friske spirer må til og gjerne en fin liten asjett ved siden med grønne greier som jaffal skal innebefatte thai-basilikum, ei litta chilifrukt og lime som man kan klemme over herligheten. Noen steder flotter de det til med sprøstekt løk på toppen.
Jenta vet hvordan hun skal ha suppen sin altså. Ettersom maten enda ikke hadde kommet, og Benni er en effektiv pratemaker rakk hun å fortelle meg om sitt forhold til å spise ute.
Når man først tar seg friheten å gå på restaurant ser jeg ingenting i veien for å ta seg friheten å bestille det samme hver gang, og gjerne bestille desserten først. Det er jo du selv som bestemmer.
Selv har jeg ingen retter jeg må bestille hver gang. Det er nok å forholde seg til at det skal være veggis eller fisk, og at veggismaten skal inneholde en form for proteinerstatning. Enten det er tofu, linser eller bønner. På Bar Beleg hadde de ikke et phosuppe i veggisstyle så jeg endte på en stor kokossuppe med tofu. Suppen var en herlig miks av fyldig kokos med en tøtsj av syrlig tomatsuppe. Mer enn godkjent lunsj fra min side. Men hva mente spesialisten om phosuppen?
Jo, den var helt grei. En femmer på en skala fra en til ti. Men dette er ikke den beste vietnamesiske restauranten i Berlin, den finner du i Skalitzer Strasse.
Så før jeg får spurt mer om denne restauranten i Skalitzer Strasse må hun løpe for å rekke jobb, men noen dager senere får jeg en mail med noen viktige tillegsopplysninger.

Heisann hoppsann
Her kommer noen diggale tilleggsfaktum:

Jeg liker maten min lunka, slik at jeg kan sluke den, men det er faktisk et must at phosuppen kommer varm som satan. Det er knapt mulig å spise uten å sprute seg selv ned til mer eller mindre grad.

Hvem matvrak kan vel ikke kjenne seg igjen i det?

Hun sa imidlertid ikke noe om den restauranten hun nevnte, men kanskje det er noen Berlinfarere som vet hvem hun mener??