Vi befinner oss midtveis i høsten. Kantarellen må snart bukke under for nattefrosten, og traktkantarellen tar over stafettpinnen. Jeg er med andre ord midlertidig avskrevet fra resten av verden. Om dagen tråler jeg den mørke, gamle, mosedekte skogen, etter denne eksklusiviteten. Om kveldene leser jeg Jenny Hvals ”Perlebryggeriet”, om den virkelighetsfjerne biologistudenten Jo, som synker stadig mer inn i et absurd univers bestående av mykologiens uransakelige veier. Heldigvis for meg er kantarellsesongen forbigående, og boken har sin ende. Men inntil da er jeg hengitt til mykologien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar